Man kommer seg liksom ikke helt unna

Etter å ha vært noen uker i Mexico og kost meg med tacos, burritos, cerveza og tequila kom hverdagen snikende på meg. Da jeg kom av flyet på Gardermoen kjente jeg den kalde vinden trenge seg helt inn i beina mine, og jeg følte innerst inne at jeg hadde gjort en stor feil. Global oppvarming lar nok vente på seg for oss som bor her oppe i nord. Ikke at jeg går og håper på det, jeg var nylig i et ytterst fantastisk landområde øst i Mexico, og der er det så flatt at et par meters havstigning vil være katastrofalt, og gjøre enorme områder om til brakkvannsområder, noe som vil ødelegge de lokale økosystemene. 

Det som sjokkerte meg mer, var at da jeg kom hjem, oppdaget jeg at noen hadde prøvd å åpne ytterdøra mi. Det var merker etter verktøy rundt låsen, og store hakk i døra. Jeg er glad jeg investerte i en solid ytterdør fra byggmax, men jeg blir vel å gå til innkjøp av alarmsystem neste gang. Jeg lurer på hva det var som fikk dem til å gi opp, kanskje det kom noen naboer gående forbi, eller kanskje det gikk opp for dem at jeg ikke har noe særlig av verdi liggende?